Forfatterportrett- Bjørnstjerne Bjørnson

«De gode gjerningene redder verden.»
Dette er et sitat av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), han var en norsk forfatter og dikter.
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bj%F8rnstjerne&en=Bj%F8rnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født og oppvokst i Norge. Han begynte tidlig å interessere seg for dikting og forfatterskap, da han heller leste bøker enn å gjøre lekser. Han avla eksamen på Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. Bjørnson hadde ellers skrevet dikt siden han var elleve år gammel.
Bjørnson var enormt samfunnsengasjert. Han hadde en mening om de fleste samfunnssaker og han formidlet sine meninger offentlig. Han skrev debattinnlegg, taler, utallige artikler og brev. Han hadde stor innvirkning på politikken, dette fordi han var rikssynseren og sjefsideologen å den tiden. Han la vekt på opplysningsarbeid, demokrati og vern om Grunnloven, på den måten tok han opp arven fra Wergeland.

Han skrev for alle samfunnsklasser, og i bondefortellingen om Synnøve Solbakken har personene helt forskjellige karakterer og oppførsel. Dette er så bøndene skal kunne kjenne seg igjen og gi dem et selvbilde og selvtillit. En av grunnene til at han skrev slik var at bøndene var en viktig del av nasjonsbyggingen. Bjørnson gjorde en uvurderlig innsats i at Norge skulle få en egen kultur. Han var en nasjonsbygger og det er nok kanskje rollen hans som debattant og talsmann for Norge som gjør han så viktig i kulturhistorien vår. Han har en like naturlig plass i kulturlivet i samtiden og ettertiden som han hadde en naturlig plass i litteraturhistorien.

Peer Gynt - en tönt?

Utifra utdraget Ett öga rett blir Peer fremstilt som dum, og jeg-personen vil heller kalle han Peer Dust enn Peer Gynt, for han synes det var mer passende til hans karakter. Han blir stilt frem i et dårlig lys, dette fordi jeg-personen legger spesielt merke til Peer's dårlige sider. Det blir også lagt til at Peer er ute etter damer og at han lever sammen med en trollfamilie. Jeg-personen synes stykket og språket var «jævlig speisa», og han synes det virket veldig rart.

Det gikk greit å lese stykket på svensk, stykket er ganske likt på svensk og på norsk. Det er noen få ord som går tapt i oversettelsen og måten den er oversatt blir helt feil i forhold til det norske språk. Det er oversatt direkte over fra svensk og over til norsk, dermed blir setningsoppbyggingene feil og rar. Han skriver at Peer Gynt er en tönt, noe som betyr at han er en dust.

Det er ca 140 år siden Ibsen i 1867. det vises at dette skuespillet er et sentralt innslag i den norske litteraturen og i vår kultur. Skuespillet er mye brukt verden over og blir idag regnet som et sentralt innslag også i verdensdramatikken. Ibsen mener at en må være norsk og være en del av det norske samfunnet og vite om dens flotte natur for å like Peer Gynt, men stykket er likevel kjent verden over. Noe av grunnen til dette, tror jeg, er at stykket har et aktuelt tema som berører mennesker i alle verdensdeler og i alle tidsrom.

Bondekulturen fikk status blant overklassen

Segner og folkeviser og andre kulturskatter kommer fra bygde-Norge. Før var folkediktingen berre kjent for bønder og bygdefolk, dette mest fordi fortellingene gikk over folkemunne. Det var særlig to personer som gjorde at denne formen av kulturen ble kjent for folk i byene, det var Asbjørnsen og Moe. De tok etter brødrene Grimm fra Tyskland og tok til å samle eventyr og få de i bokform. Dermed fikk også overklassen ett innsyn i denne delen av den norske kulturen, og de skjønte brått verdiene av den. Og ganske snart ble folkekulturen også kjent for overklassen, og bondekulturen fikk status.

Henrik Wergeland

Wergeland levde fra 1808 – 1845. Det å være norsk var for han å være demokrat og kjempe for rettferdighet. I Wergelands kamp om rettferdighet gjaldt det å få med seg hele det norske folk, derfor drev han med opplysning om emnet til folket. Han startet også et bibliotek, skrev lærebøker og holdt foredrag. Han skrev småguttenes nasjonalsang «vi ere en nasjon vi med.»

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av romantikken.

Wergelad regnes som den største lyrikern i Norge gjennom tidene.

Sofies Verden

Oppgaver

a) Viktigste særtrekk ved romantikken:

- Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel var sentrale ord i romantikken.

- Dyrking av ”jeg’et”.

- I romantikken var dikterne mer fri. De trengte ikke å følge noe fast mønster. Eks. Beethoven.

- De som dyrket romantikken var unge og kom oftest fra byen.

- Romantikken har likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. Dovenskap og opplevelse var viktig.

- Det var flere som tok selvmord. Brevromanen ”Unge Werthers lidelser” førte til enda flere selvmord.

- Naturlengsel og naturmystikk var sentrale i romantikken.

- Romantikken dyrket også den nasjonale følelsen. Norge frigjord seg fra Danmark på denne tiden.

b) Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av organismer. Alt var organismer, mennesker, naturen, planter, språk osv. De var opptatt av alt som hadde med folket, folkets historie, folkets språk, folkelig kultur osv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av reomatikken.

Typisk norsk

Nicklas Claesson mener at religionen preger det norske samfunnet. Han mener at en brødskive med brunost er norsk tradisjonsmat som alle tror er sunt.
Det er dyrt å eie bil med skyhøye bensinpriser.
Og at Black - Metal, Drillo og ananasbrus også er typisk norsk.

En historisk person

jeg vil skrive om Anne Boleyn, jeg vil legge frem prosjektet mitt skriftlig. Det står litt om dette i Kapittel 7 og i kapittel 10.