Peer Gynt - en tönt?

Utifra utdraget Ett öga rett blir Peer fremstilt som dum, og jeg-personen vil heller kalle han Peer Dust enn Peer Gynt, for han synes det var mer passende til hans karakter. Han blir stilt frem i et dårlig lys, dette fordi jeg-personen legger spesielt merke til Peer's dårlige sider. Det blir også lagt til at Peer er ute etter damer og at han lever sammen med en trollfamilie. Jeg-personen synes stykket og språket var «jævlig speisa», og han synes det virket veldig rart.

Det gikk greit å lese stykket på svensk, stykket er ganske likt på svensk og på norsk. Det er noen få ord som går tapt i oversettelsen og måten den er oversatt blir helt feil i forhold til det norske språk. Det er oversatt direkte over fra svensk og over til norsk, dermed blir setningsoppbyggingene feil og rar. Han skriver at Peer Gynt er en tönt, noe som betyr at han er en dust.

Det er ca 140 år siden Ibsen i 1867. det vises at dette skuespillet er et sentralt innslag i den norske litteraturen og i vår kultur. Skuespillet er mye brukt verden over og blir idag regnet som et sentralt innslag også i verdensdramatikken. Ibsen mener at en må være norsk og være en del av det norske samfunnet og vite om dens flotte natur for å like Peer Gynt, men stykket er likevel kjent verden over. Noe av grunnen til dette, tror jeg, er at stykket har et aktuelt tema som berører mennesker i alle verdensdeler og i alle tidsrom.

Henrik Wergeland

Wergeland levde fra 1808 – 1845. Det å være norsk var for han å være demokrat og kjempe for rettferdighet. I Wergelands kamp om rettferdighet gjaldt det å få med seg hele det norske folk, derfor drev han med opplysning om emnet til folket. Han startet også et bibliotek, skrev lærebøker og holdt foredrag. Han skrev småguttenes nasjonalsang «vi ere en nasjon vi med.»

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av romantikken.

Wergelad regnes som den største lyrikern i Norge gjennom tidene.

Sofies Verden

Oppgaver

a) Viktigste særtrekk ved romantikken:

- Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel var sentrale ord i romantikken.

- Dyrking av ”jeg’et”.

- I romantikken var dikterne mer fri. De trengte ikke å følge noe fast mønster. Eks. Beethoven.

- De som dyrket romantikken var unge og kom oftest fra byen.

- Romantikken har likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. Dovenskap og opplevelse var viktig.

- Det var flere som tok selvmord. Brevromanen ”Unge Werthers lidelser” førte til enda flere selvmord.

- Naturlengsel og naturmystikk var sentrale i romantikken.

- Romantikken dyrket også den nasjonale følelsen. Norge frigjord seg fra Danmark på denne tiden.

b) Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av organismer. Alt var organismer, mennesker, naturen, planter, språk osv. De var opptatt av alt som hadde med folket, folkets historie, folkets språk, folkelig kultur osv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av reomatikken.

Typisk norsk

Nicklas Claesson mener at religionen preger det norske samfunnet. Han mener at en brødskive med brunost er norsk tradisjonsmat som alle tror er sunt.
Det er dyrt å eie bil med skyhøye bensinpriser.
Og at Black - Metal, Drillo og ananasbrus også er typisk norsk.

Verbalteksten forankrer bildet/bildet forankrer

Mange sugerør

Eller en piasavakost

Auggie Wrens -ei juleforteljing

Historia byrjar med at Paul skulle skrive ei juleforteljing for The New York Times. Han sa halvvegs «ubevisst» ja til denne jobben. Han synest at juleforteljingar berre var tåredryppande, sentimentale historiar. Det var ønskedraumar og eventyr for vaksne. Men likevel ville han gjennomføre oppgåva han hadde fått tildelt. 

I jula skal man gjere gode gjerningar og glede andre. Denne forteljinga handlar om ein mann som for ein gongs skuld hadde lyst til å gjere nett dette. Han sat åleine i huset sitt ein julemorgon med ei lommebok som tilhøyrde ein ung gut som stal frå butikken han jobba i. Sidan det er jul ville han gjere ei god gjerning og dermed ringte han ikkje til politiet. Han syntes synd på den unge guten, og i julestria ville han ikkje få guten arrestert. Jula handlar om å gjere gode gjerningar for folk og å vere snill og god og hjelpe andre, det er det som gjer denne til ein juleforteljing. 

Auggi Wren gjorde ei god gjerning, men han midt oppi det heile gjorde han også noko ulovleg. Når han skulle levere tilbake lommeboka til Robert Goodwin, ungguten som stal pocketbøker i butikken, traff han berre den blinde bestemora hans i huset som han drog til. Etter at ho hadde opna døra og skjønte at det ikkje var barnebarnet sitt, spelte dei fortsatt begge som om han var. Han gjorde dette for å glede ho, og for å gjere ho glad. Etter ein drink og ein betre middag gikk han på toalettet, der såg han enda meir tjuvgods frå barnebarnet hennar. Freistinga ble for stor og han rappa ei av eskene som stod der. Dette er noko han angrar på, og han får det ikkje ut av hovudet. Eg synes ikkje namnet hans ber skam av den grunn, Paul har eit godt hjarte. 

Paul har ein hobby. Hobbyen hans er å kvar dag ta bilete av det same motivet og sjå korleis det endrar seg over tid. Utifrå bileta kan han historiar til folk som kvar dag går forbi, på veg til jobben og kvardagsslitet. Han kan sjå dei same personane til kavar dag og han lager eit album, eit bilete for kvar dag, eit album for kvart år. Han tematiserer tida ved å organisere og analysere ho. 

Denne forteljinga startar han med Paul som blir bedt om å skrive ei juleforteljing til ei avis. Men han manglar inspirasjon, han manglar ei forteljing. Han møter ein venn og tyngar også han med sine problem, men vennen hans veit råd. Han gir han den forteljinga han treng for å utføre jobben. Så midt oppi den eine historia kjem ei til, nemleg juleforteljinga til Paul. 

"Å rette baker for smed"

link til animasjonsfilmen "Smeden og bakeren"
http://goanimate.com/go/movie/0TJcGYc-aiq8/1

"Den store reisen" - Familien Alsos

«Selv om vi levde i en annen kultur så er vi fortsatt representanter for vår egen.» Dette sa en av guttene som var på besøk i Indonesia.

Det var en kveld hele familie ble oppfordret til å kle seg slik som de innfødte gjorde, det ville si å nesten ikke ha klær på seg i det hele tatt. Det innebar at de måtte gå nakne på overkroppen, dette gjaldt både for gutter, jenter, menn og kvinner. Det var ingen som kledde seg slik de ble bedt om, bortsett fra faren Stein. De innfødte så på dette som en fornærmelse siden de ikke respekterte deres kultur og skikker. Bortsett fra at de ikke ville kle seg som mentawaiene var familien veldig åpen for å lære seg om deres kultur, de spiste det meste av maten de serverte, og hjelpte gladelig til med gjøremålene.

Det var deler av Mentawaienes kultur familien Alsos ikke var særlig begeistret over, og grensen for hvor mye de ville prøve ble nok satt når de skulle kle seg som dem. Den kulturen de har nede i Indonesia er så langt fra vår at det er ekstremt vanskelig å tilpasse seg de forholdene som de lever i.


Mentawaier og nordmenn har helt forskjellige oppfatninger når det kommer til å kle seg og dekke seg til. Vi mener det er høyst nødvendig med klær, både pga klimaet, men også for å ikke vise hele kroppen vår. Mentawaier synest dette er unødvendig og de vil ikke ha mer klær på fordi at da svetter de mer, men også fordi det er en tradisjon og en kultur. Deres tradisjoner er helt uakseptable her i landet, fordi det er straffbart å blotte seg. Vi har my å lære om andre kulturer, men det finnes en grense hos alle for hvor langt vi vil gå.

Bildet er hentet fra: http://search.tvnz.co.nz/photogallery/images/gallery/entertainment/ticket_mentawai6_p2.jpg

Taksonomi

I norsktimen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi svarte på spørsmål fra tre ulike nivå innen dette. Vi skulle velge to ulike spørsmål fra de spørsmålene som vi hadde laget timen før. På nivå en må vi kunne huske enkle fakta og gjengi de. På nivå to må vi kunne både forklare, sammenligne og analysere. På det tredje nivået skal vi kunne å evaluere, vurdere og vi må kunne bruke en regel. Ved å svare på spørsmålene til historien «Niels Klims reise til den underjordiske verden» fant vi kulturkonteksten til historien. 

Ved å svare på disse spørsmålene blir vi nødt til å se på teksten og historien på en helt annen måte. Vi blir nødt til å analysere og se sammenhenger, slik vi kanskje vanligvis ikke gjør når vi bare leser en tekst.

Maleri i barokken

Bilde "Tjenestepike heller melk" er malet av Johannes Vermeer. Malerier i barokken er ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men det finnes også bilder med mer dempende og innadvente uttrykk som dette bilde er et eksempel på.

William Shakespeare - Hamlet

„Å være eller ikke være“ - Hamlet sikter nok til det spørsmålet om han vil fortsette å leve, eller om han vil ta livet sitt.

Hamlet er fristet til å ta sitt eget liv fordi han ikke lengere kan tåle all sorgen og alle bekymringene han har. Han orker ikke lengere å leve det tunge livet han har, han orker ikke lengere hånlige, stolte personer. Han er rett pg slett så lei av alt at ønsker å befri seg fra livet han lever.

Hamlet velger å ikke ta sitt eget liv fordi han er redd for hva som venter ham etter døden. Han tenker at om han går fra en sorg til en annen, hva er da vitsen. Han vil heller leve med de sorgene han allerede har, enn å gå til de nye og ukjente. 

Refleksjon og ettertanke mener Hamlet er dårlige egenskaper. Dette er fordi han tro det gjør oss feige, han mener også at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke.

Jeg tror Hamlet er en meget klok mann. Han tenker før han handler, og han tenker på konsekvensene av det han har tenkt å gjøre, før han utfører de. Han er også usikker på livet og hva han skal gjøre med det, og om han faktisk skal fortsette å lleve med det.

skalden og hans rolle i samfunnet

Oppgave 9

Skalden og hans rolle i samfunnet

En skald var en norrøn dikter som var ansatt hos konger og høvdinger. Oppgaven hans var å skrive kvad der han hyllet herren sin for mot og tapperhet. Skaldene fikk godt betalt, som f.eks sverd, gull og skip. Kvadene gikk på folkemunne og ble fortalt i generasjoner. Skaldene hadde høy status i samfunnet, og de ble ansatt av kongen selv. Det finnes mange kjente skalder, Egil skallagrimsson og Snorre sturlasson er noen av de mest kjente. De fantes også kvinnelige skalder, men det var svært få av dem. Rollen skaldene hadde i samfunnet var å øke statusen til både seg selv og kongen, å dikte et kvad regnes som et offentlig arbeid. Skaldene var med herren sin i hans kamper og oppdrag for så å referere, dikte og skrive om hans heltemodige innsats. Dess mer skalden skrytte av herren sin, dess finere gave fikk han.

kollektivt selvmord

Kollektivt selvmord handler om noen finner som vil ta sitt eget liv. De kjøper en buss, og planlegger å kjøre utfenfor et stup som fører dem rett ned i havet. På veien kjøper de 45 spritflasker og de kjører en luksusbuss. Rett før finnene havner utenfor stupet i høy hastighet, snur sjåføren bussen akkurat i tide, og selvmordsforsøket ble ikke vellykket denne gangen.

Rein tekst

Målet med rein tekst er å få folk til å lese flere gode bøker. I rein tekst finner vi tekster som ikke står i læreboken, en konkurranse er også knyttet til tekstene. Det er 60 000 deltakere hvert år, og det er landets størst leselystaksjon for videregående skole. Rein tekest er satt sammen til en      pocketbok med utdrag fra forskjellige romaner. Både norske, og oversatte tekster. Alle fra 16 - 19 år kan bli med, og aksjonen foregår over hele landet. Det er tre ungdommer fra NISS som har fått i oppdrag å prodosere konkurransefilmen i år. De vil lage spennende forfatterintervjuer og knytte konkurranse til intervjuet. De benytter ungdom som en ressurs i arbeidet med å identifisere utfordringene i leselyst og hvordan disse kan overvinnes.