Norsk middelalder

1000-tallet: Norge ble samlet til et rike. 
1100-tallet: Dette var et ganske fredelig århundre.
1200-tallet: På begynnelsen av detter århundre tok borgerkrigene slutt, dette medførte det norske middelalderrikets storhetstid. 
1300-tallet: utviklingen tok en ny vending, svartedauden slo til også i Norge. Norge var et sterkt og selvstendig rike ved inngangen av dette århundre, ved utgangen var Norge det svakeste medlemmet av en union som bestod av Danmark, Sverige og Norge. 


Den viktigste årsaken til alle borgerkrigene som brøt ut på 1100 – tallet, var striden om hvem som skulle bli den neste kongen etter Sigurd Jorsalfare. Det var ikke en sammenhengende krig gjennom hundre år, men krig og fred som avløste hverandre.

Sommeren 1163 skjede den første kroningen i Norge og i Norden. Hendelsen foregikk i kristkirken i Bergen, hvor alle slags storfolk var tilstede. Magnus, som ennå var et barn, ble leid frem for høyalteret, fikk et innviet sverd i den ene hånden og an gullstav i den andre. Erkebiskopen velsignet han og ga ham rett til Guds rett til kongedømmet i Norge. 

På 1200-tallet gikk det norske riket inn i ei «storhetstid». Kontrasten til tiden før før og etter 1200-tallet var stor. Tidligere hadde borgerkrigene splittet samfunnet og svekket riket. Etterpå startet en nedgangsperiode, og riket mistet selvstendigheten i en union. Men på 1200-tallet sto Norge som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtiden, mange så tilbake på denne tiden med beundring. 

Bøndene var forutsettingen for en sterk stat fordi de bidro til militærmakt, de utgjorde stammen i leidangsflåten, og det sto respekt av den norske flåtemakten. Bøndene skapte også økonomisk grunnlag for storhetstiden på 1200-tallet. Bønder var en ressurs for samfunnet ved at de betalte skatter og avgifter , dette medførte også at de bygde opp sin egen og rikets stilling. 

Mange av de monumentale bygningene på 1200-tallet var meget praktfulle og imponerende. Den mest praktfulle av dem alle Trondheim domkirke eller Nidarosdomen. Dette viser kirkens enestående stilling i middelaldersamfunnet. Den ble reist over Olav den helliges grav, og Nidarosdomen kastet glans over kirken, kongedømmet og staten.  

Kirken har en maktposisjon ved at den former menneskets hverdag. Den hadde makt over sinnene gjennom hva den forkynte, og troen styrer menneskets liv. Kirken hadde makt over dagliglivet, det var bønnetider. Byloven kunne derfor bestemme at når det ringte fra kirken skulle ilden slukkes fra ildstedene om kvelden og tennes igjen om morgenen. Det var også lagt rettslig makt til kirken, den kunne dømme i saker som angikk kirkens lære. Kirken hadde også stor økonomisk makt, den eide 40 prosent av alt jordegods, og den hadde rett til egen kirkeskatt, en tiendedel av av produseringen innenfor jordbruk og fiske. 

Noen sider ved det norske samfunnet kan minne om føydalisme, menn i hirden avla troskap til kongen og fikk tildelt jordgods fra ham mot å gjøre sivil og militær kongetjeneste. Dermed lignet de på de europeiske kronvasallene. Det var derimot ingen undervasaller i det norske systemet og dermed blir det ingen føydal pyramide. Det var også stor forskjell på godseierne og bøndene som var en del av den europeiske føydalismen og norske stormenn og bønder. 

Det var flere forhold som førte til bydannelse, handel var en viktig faktor. Kongemakt og kirke var minst like viktig som handelen for bydannelse. For Trondheim var bygging av Nidarosdomen viktig for byens vekst. 

Auggie Wrens -ei juleforteljing

Historia byrjar med at Paul skulle skrive ei juleforteljing for The New York Times. Han sa halvvegs «ubevisst» ja til denne jobben. Han synest at juleforteljingar berre var tåredryppande, sentimentale historiar. Det var ønskedraumar og eventyr for vaksne. Men likevel ville han gjennomføre oppgåva han hadde fått tildelt. 

I jula skal man gjere gode gjerningar og glede andre. Denne forteljinga handlar om ein mann som for ein gongs skuld hadde lyst til å gjere nett dette. Han sat åleine i huset sitt ein julemorgon med ei lommebok som tilhøyrde ein ung gut som stal frå butikken han jobba i. Sidan det er jul ville han gjere ei god gjerning og dermed ringte han ikkje til politiet. Han syntes synd på den unge guten, og i julestria ville han ikkje få guten arrestert. Jula handlar om å gjere gode gjerningar for folk og å vere snill og god og hjelpe andre, det er det som gjer denne til ein juleforteljing. 

Auggi Wren gjorde ei god gjerning, men han midt oppi det heile gjorde han også noko ulovleg. Når han skulle levere tilbake lommeboka til Robert Goodwin, ungguten som stal pocketbøker i butikken, traff han berre den blinde bestemora hans i huset som han drog til. Etter at ho hadde opna døra og skjønte at det ikkje var barnebarnet sitt, spelte dei fortsatt begge som om han var. Han gjorde dette for å glede ho, og for å gjere ho glad. Etter ein drink og ein betre middag gikk han på toalettet, der såg han enda meir tjuvgods frå barnebarnet hennar. Freistinga ble for stor og han rappa ei av eskene som stod der. Dette er noko han angrar på, og han får det ikkje ut av hovudet. Eg synes ikkje namnet hans ber skam av den grunn, Paul har eit godt hjarte. 

Paul har ein hobby. Hobbyen hans er å kvar dag ta bilete av det same motivet og sjå korleis det endrar seg over tid. Utifrå bileta kan han historiar til folk som kvar dag går forbi, på veg til jobben og kvardagsslitet. Han kan sjå dei same personane til kavar dag og han lager eit album, eit bilete for kvar dag, eit album for kvart år. Han tematiserer tida ved å organisere og analysere ho. 

Denne forteljinga startar han med Paul som blir bedt om å skrive ei juleforteljing til ei avis. Men han manglar inspirasjon, han manglar ei forteljing. Han møter ein venn og tyngar også han med sine problem, men vennen hans veit råd. Han gir han den forteljinga han treng for å utføre jobben. Så midt oppi den eine historia kjem ei til, nemleg juleforteljinga til Paul. 

"Å rette baker for smed"

link til animasjonsfilmen "Smeden og bakeren"
http://goanimate.com/go/movie/0TJcGYc-aiq8/1

"Den store reisen" - Familien Alsos

«Selv om vi levde i en annen kultur så er vi fortsatt representanter for vår egen.» Dette sa en av guttene som var på besøk i Indonesia.

Det var en kveld hele familie ble oppfordret til å kle seg slik som de innfødte gjorde, det ville si å nesten ikke ha klær på seg i det hele tatt. Det innebar at de måtte gå nakne på overkroppen, dette gjaldt både for gutter, jenter, menn og kvinner. Det var ingen som kledde seg slik de ble bedt om, bortsett fra faren Stein. De innfødte så på dette som en fornærmelse siden de ikke respekterte deres kultur og skikker. Bortsett fra at de ikke ville kle seg som mentawaiene var familien veldig åpen for å lære seg om deres kultur, de spiste det meste av maten de serverte, og hjelpte gladelig til med gjøremålene.

Det var deler av Mentawaienes kultur familien Alsos ikke var særlig begeistret over, og grensen for hvor mye de ville prøve ble nok satt når de skulle kle seg som dem. Den kulturen de har nede i Indonesia er så langt fra vår at det er ekstremt vanskelig å tilpasse seg de forholdene som de lever i.


Mentawaier og nordmenn har helt forskjellige oppfatninger når det kommer til å kle seg og dekke seg til. Vi mener det er høyst nødvendig med klær, både pga klimaet, men også for å ikke vise hele kroppen vår. Mentawaier synest dette er unødvendig og de vil ikke ha mer klær på fordi at da svetter de mer, men også fordi det er en tradisjon og en kultur. Deres tradisjoner er helt uakseptable her i landet, fordi det er straffbart å blotte seg. Vi har my å lære om andre kulturer, men det finnes en grense hos alle for hvor langt vi vil gå.

Bildet er hentet fra: http://search.tvnz.co.nz/photogallery/images/gallery/entertainment/ticket_mentawai6_p2.jpg

Taksonomi

I norsktimen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi svarte på spørsmål fra tre ulike nivå innen dette. Vi skulle velge to ulike spørsmål fra de spørsmålene som vi hadde laget timen før. På nivå en må vi kunne huske enkle fakta og gjengi de. På nivå to må vi kunne både forklare, sammenligne og analysere. På det tredje nivået skal vi kunne å evaluere, vurdere og vi må kunne bruke en regel. Ved å svare på spørsmålene til historien «Niels Klims reise til den underjordiske verden» fant vi kulturkonteksten til historien. 

Ved å svare på disse spørsmålene blir vi nødt til å se på teksten og historien på en helt annen måte. Vi blir nødt til å analysere og se sammenhenger, slik vi kanskje vanligvis ikke gjør når vi bare leser en tekst.

Grunnlag for makt og rikdom i Norges forhistorie

Store jernsressurser og kunnskap om utvinning av jern ga Norge makt til å lage våpen og redskaper, og dermed forsvare seg og angripe andre nasjoner. Nordiske krigere var også i treneing med hos romerske krigere, og dermed tok de med seg kunnskap om krigføring og organisering, og norden tok i bruk nye våpen.

Maleri i barokken

Bilde "Tjenestepike heller melk" er malet av Johannes Vermeer. Malerier i barokken er ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men det finnes også bilder med mer dempende og innadvente uttrykk som dette bilde er et eksempel på.

Gresk nyvinning innen kunst og kultur

Det finnes mange greske nyvinninger, her er noen eksempel:

Det greske alfabetet (20 tegn)

Tro på fornuften

Demokratiet, dette var spesielt for Athen

Filosofi – De første filosofene var greske

Etikk (Sokrates)

Allmenn verneplikt, dette for Sparta

Biblioteket Alexandria i Egypt

Grekeren Demokrit – han hadde en teori om små partikler (atomer)

Hippokrates – grunnla legevitenskapen

Aristoteles – grunnla biologien

Teaterkunst

Idrettsleker – de var de første som arrangerte slike leker (OL)

Malekunst og billedhoggerkunst

Jeg synest at biblioteket i Alexandria hadde en betydning for grekerene  i år 200 F.Kr, men det har også hatt mye å si for den videre utviklingen av deres språk. Derfor har jeg valgt å se  nærmere på dette biblioteket:

Gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Biblioteket i Alexandria er et godt eksempel på dette, ikke bare hadde det høy status, men det viste seg at det var viktig for den videre utviklingen. Byggningen skal også ha vært størst i verden på sin tid(ca 200 f.kr.).Det var kong Ptolemaios 1 (døde i 283 f.kr.) som grunnla dette biblioteket, målet hans med dette bibliotetket var å samle, systematisere og katalogisere hele den greske litteraturen og å gjøre Alexandria til et læresenter. Bibliotektet inneholdt ca en halv million bokruller. Vitenskapsmenn og diktere kunne utfolde seg på statens regning, det var også her den hellenistiske kulturen utviklet seg og nådde nye høyder.

Altså var biblioteket i Alexandria viktig for utviklingen av hellenismen og den greske kulturen, dermed har biblioteket en betydning også i dag. 

William Shakespeare - Hamlet

„Å være eller ikke være“ - Hamlet sikter nok til det spørsmålet om han vil fortsette å leve, eller om han vil ta livet sitt.

Hamlet er fristet til å ta sitt eget liv fordi han ikke lengere kan tåle all sorgen og alle bekymringene han har. Han orker ikke lengere å leve det tunge livet han har, han orker ikke lengere hånlige, stolte personer. Han er rett pg slett så lei av alt at ønsker å befri seg fra livet han lever.

Hamlet velger å ikke ta sitt eget liv fordi han er redd for hva som venter ham etter døden. Han tenker at om han går fra en sorg til en annen, hva er da vitsen. Han vil heller leve med de sorgene han allerede har, enn å gå til de nye og ukjente. 

Refleksjon og ettertanke mener Hamlet er dårlige egenskaper. Dette er fordi han tro det gjør oss feige, han mener også at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke.

Jeg tror Hamlet er en meget klok mann. Han tenker før han handler, og han tenker på konsekvensene av det han har tenkt å gjøre, før han utfører de. Han er også usikker på livet og hva han skal gjøre med det, og om han faktisk skal fortsette å lleve med det.

Arkitektur

Grekerne ville utvikle kunst og arkitektur. Hver bystat satte sin ære i å ha vakre kunstverk og så fine bygninger som mulig. Athen brukte store deler av skatteinntektene de fikk til å bygge for eksempel tempelanlegget Akropolis. De bruker kapiteler som i arkitekturen betegner søylehode, kapiteler finnes i nesten all arkitektur. 

Ei teknologisk nyvinning

Det var Alexander G. Bell som  fant opp telefonen. Jeg mener dette er en viktig oppfinnelse for at folk skal kunne klare å kommunisere med omverdnen. Telefonen gjør hverdagen mye enkler for alle, og i dag er det mange som har blitt svært avhengig av den. Den første telefonen i Norege ble kjøpt av Konsul Joakim Anderssen i 1876, den fikk han tak i på verdensutstillingen i Philaddelphia. I 1880 åpnet den første norske telefonanlegget med sentraler i Oslo og Drammen. Siden da har denne oppfinnelsen bare utviklet seg, og det er mange som ikke kan leve uten den.

skalden og hans rolle i samfunnet

Oppgave 9

Skalden og hans rolle i samfunnet

En skald var en norrøn dikter som var ansatt hos konger og høvdinger. Oppgaven hans var å skrive kvad der han hyllet herren sin for mot og tapperhet. Skaldene fikk godt betalt, som f.eks sverd, gull og skip. Kvadene gikk på folkemunne og ble fortalt i generasjoner. Skaldene hadde høy status i samfunnet, og de ble ansatt av kongen selv. Det finnes mange kjente skalder, Egil skallagrimsson og Snorre sturlasson er noen av de mest kjente. De fantes også kvinnelige skalder, men det var svært få av dem. Rollen skaldene hadde i samfunnet var å øke statusen til både seg selv og kongen, å dikte et kvad regnes som et offentlig arbeid. Skaldene var med herren sin i hans kamper og oppdrag for så å referere, dikte og skrive om hans heltemodige innsats. Dess mer skalden skrytte av herren sin, dess finere gave fikk han.

kollektivt selvmord

Kollektivt selvmord handler om noen finner som vil ta sitt eget liv. De kjøper en buss, og planlegger å kjøre utfenfor et stup som fører dem rett ned i havet. På veien kjøper de 45 spritflasker og de kjører en luksusbuss. Rett før finnene havner utenfor stupet i høy hastighet, snur sjåføren bussen akkurat i tide, og selvmordsforsøket ble ikke vellykket denne gangen.

Rein tekst

Målet med rein tekst er å få folk til å lese flere gode bøker. I rein tekst finner vi tekster som ikke står i læreboken, en konkurranse er også knyttet til tekstene. Det er 60 000 deltakere hvert år, og det er landets størst leselystaksjon for videregående skole. Rein tekest er satt sammen til en      pocketbok med utdrag fra forskjellige romaner. Både norske, og oversatte tekster. Alle fra 16 - 19 år kan bli med, og aksjonen foregår over hele landet. Det er tre ungdommer fra NISS som har fått i oppdrag å prodosere konkurransefilmen i år. De vil lage spennende forfatterintervjuer og knytte konkurranse til intervjuet. De benytter ungdom som en ressurs i arbeidet med å identifisere utfordringene i leselyst og hvordan disse kan overvinnes.