Forfatterportrett- Bjørnstjerne Bjørnson

«De gode gjerningene redder verden.»
Dette er et sitat av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), han var en norsk forfatter og dikter.
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bj%F8rnstjerne&en=Bj%F8rnson

Bjørnstjerne Bjørnson ble født og oppvokst i Norge. Han begynte tidlig å interessere seg for dikting og forfatterskap, da han heller leste bøker enn å gjøre lekser. Han avla eksamen på Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Han skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for en fornorskning av scenekunsten. Bjørnson hadde ellers skrevet dikt siden han var elleve år gammel.
Bjørnson var enormt samfunnsengasjert. Han hadde en mening om de fleste samfunnssaker og han formidlet sine meninger offentlig. Han skrev debattinnlegg, taler, utallige artikler og brev. Han hadde stor innvirkning på politikken, dette fordi han var rikssynseren og sjefsideologen å den tiden. Han la vekt på opplysningsarbeid, demokrati og vern om Grunnloven, på den måten tok han opp arven fra Wergeland.

Han skrev for alle samfunnsklasser, og i bondefortellingen om Synnøve Solbakken har personene helt forskjellige karakterer og oppførsel. Dette er så bøndene skal kunne kjenne seg igjen og gi dem et selvbilde og selvtillit. En av grunnene til at han skrev slik var at bøndene var en viktig del av nasjonsbyggingen. Bjørnson gjorde en uvurderlig innsats i at Norge skulle få en egen kultur. Han var en nasjonsbygger og det er nok kanskje rollen hans som debattant og talsmann for Norge som gjør han så viktig i kulturhistorien vår. Han har en like naturlig plass i kulturlivet i samtiden og ettertiden som han hadde en naturlig plass i litteraturhistorien.

Peer Gynt - en tönt?

Utifra utdraget Ett öga rett blir Peer fremstilt som dum, og jeg-personen vil heller kalle han Peer Dust enn Peer Gynt, for han synes det var mer passende til hans karakter. Han blir stilt frem i et dårlig lys, dette fordi jeg-personen legger spesielt merke til Peer's dårlige sider. Det blir også lagt til at Peer er ute etter damer og at han lever sammen med en trollfamilie. Jeg-personen synes stykket og språket var «jævlig speisa», og han synes det virket veldig rart.

Det gikk greit å lese stykket på svensk, stykket er ganske likt på svensk og på norsk. Det er noen få ord som går tapt i oversettelsen og måten den er oversatt blir helt feil i forhold til det norske språk. Det er oversatt direkte over fra svensk og over til norsk, dermed blir setningsoppbyggingene feil og rar. Han skriver at Peer Gynt er en tönt, noe som betyr at han er en dust.

Det er ca 140 år siden Ibsen i 1867. det vises at dette skuespillet er et sentralt innslag i den norske litteraturen og i vår kultur. Skuespillet er mye brukt verden over og blir idag regnet som et sentralt innslag også i verdensdramatikken. Ibsen mener at en må være norsk og være en del av det norske samfunnet og vite om dens flotte natur for å like Peer Gynt, men stykket er likevel kjent verden over. Noe av grunnen til dette, tror jeg, er at stykket har et aktuelt tema som berører mennesker i alle verdensdeler og i alle tidsrom.

Bondekulturen fikk status blant overklassen

Segner og folkeviser og andre kulturskatter kommer fra bygde-Norge. Før var folkediktingen berre kjent for bønder og bygdefolk, dette mest fordi fortellingene gikk over folkemunne. Det var særlig to personer som gjorde at denne formen av kulturen ble kjent for folk i byene, det var Asbjørnsen og Moe. De tok etter brødrene Grimm fra Tyskland og tok til å samle eventyr og få de i bokform. Dermed fikk også overklassen ett innsyn i denne delen av den norske kulturen, og de skjønte brått verdiene av den. Og ganske snart ble folkekulturen også kjent for overklassen, og bondekulturen fikk status.

Henrik Wergeland

Wergeland levde fra 1808 – 1845. Det å være norsk var for han å være demokrat og kjempe for rettferdighet. I Wergelands kamp om rettferdighet gjaldt det å få med seg hele det norske folk, derfor drev han med opplysning om emnet til folket. Han startet også et bibliotek, skrev lærebøker og holdt foredrag. Han skrev småguttenes nasjonalsang «vi ere en nasjon vi med.»

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av romantikken.

Wergelad regnes som den største lyrikern i Norge gjennom tidene.

Sofies Verden

Oppgaver

a) Viktigste særtrekk ved romantikken:

- Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel var sentrale ord i romantikken.

- Dyrking av ”jeg’et”.

- I romantikken var dikterne mer fri. De trengte ikke å følge noe fast mønster. Eks. Beethoven.

- De som dyrket romantikken var unge og kom oftest fra byen.

- Romantikken har likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. Dovenskap og opplevelse var viktig.

- Det var flere som tok selvmord. Brevromanen ”Unge Werthers lidelser” førte til enda flere selvmord.

- Naturlengsel og naturmystikk var sentrale i romantikken.

- Romantikken dyrket også den nasjonale følelsen. Norge frigjord seg fra Danmark på denne tiden.

b) Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av organismer. Alt var organismer, mennesker, naturen, planter, språk osv. De var opptatt av alt som hadde med folket, folkets historie, folkets språk, folkelig kultur osv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland var en romantiker. Samtidig hadde han med seg mange av opplysningstidens idealer. Kjærlighetsdiktene han skrev til ”Stella” som var fjern og oppnåelig har tydelig preg av reomatikken.

Typisk norsk

Nicklas Claesson mener at religionen preger det norske samfunnet. Han mener at en brødskive med brunost er norsk tradisjonsmat som alle tror er sunt.
Det er dyrt å eie bil med skyhøye bensinpriser.
Og at Black - Metal, Drillo og ananasbrus også er typisk norsk.

En historisk person

jeg vil skrive om Anne Boleyn, jeg vil legge frem prosjektet mitt skriftlig. Det står litt om dette i Kapittel 7 og i kapittel 10.

Bayeux-teppet

Bayeux-teppet er et 70 meter langt brodert veggteppe fra tiden etter 1066. Teppet ble laget etter slaget ved Hastings, det har 72 scener som beskriver hvordan Wilhelm Erobreren fikk herredømme over England. Dette teppet er en viktig historisk kilde fordi man kan se den tidens stridsutstyr, og ulike dekorasjoner og symbol.

Verbalteksten forankrer bildet/bildet forankrer

Mange sugerør

Eller en piasavakost

Norsk middelalder

1000-tallet: Norge ble samlet til et rike. 
1100-tallet: Dette var et ganske fredelig århundre.
1200-tallet: På begynnelsen av detter århundre tok borgerkrigene slutt, dette medførte det norske middelalderrikets storhetstid. 
1300-tallet: utviklingen tok en ny vending, svartedauden slo til også i Norge. Norge var et sterkt og selvstendig rike ved inngangen av dette århundre, ved utgangen var Norge det svakeste medlemmet av en union som bestod av Danmark, Sverige og Norge. 


Den viktigste årsaken til alle borgerkrigene som brøt ut på 1100 – tallet, var striden om hvem som skulle bli den neste kongen etter Sigurd Jorsalfare. Det var ikke en sammenhengende krig gjennom hundre år, men krig og fred som avløste hverandre.

Sommeren 1163 skjede den første kroningen i Norge og i Norden. Hendelsen foregikk i kristkirken i Bergen, hvor alle slags storfolk var tilstede. Magnus, som ennå var et barn, ble leid frem for høyalteret, fikk et innviet sverd i den ene hånden og an gullstav i den andre. Erkebiskopen velsignet han og ga ham rett til Guds rett til kongedømmet i Norge. 

På 1200-tallet gikk det norske riket inn i ei «storhetstid». Kontrasten til tiden før før og etter 1200-tallet var stor. Tidligere hadde borgerkrigene splittet samfunnet og svekket riket. Etterpå startet en nedgangsperiode, og riket mistet selvstendigheten i en union. Men på 1200-tallet sto Norge som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtiden, mange så tilbake på denne tiden med beundring. 

Bøndene var forutsettingen for en sterk stat fordi de bidro til militærmakt, de utgjorde stammen i leidangsflåten, og det sto respekt av den norske flåtemakten. Bøndene skapte også økonomisk grunnlag for storhetstiden på 1200-tallet. Bønder var en ressurs for samfunnet ved at de betalte skatter og avgifter , dette medførte også at de bygde opp sin egen og rikets stilling. 

Mange av de monumentale bygningene på 1200-tallet var meget praktfulle og imponerende. Den mest praktfulle av dem alle Trondheim domkirke eller Nidarosdomen. Dette viser kirkens enestående stilling i middelaldersamfunnet. Den ble reist over Olav den helliges grav, og Nidarosdomen kastet glans over kirken, kongedømmet og staten.  

Kirken har en maktposisjon ved at den former menneskets hverdag. Den hadde makt over sinnene gjennom hva den forkynte, og troen styrer menneskets liv. Kirken hadde makt over dagliglivet, det var bønnetider. Byloven kunne derfor bestemme at når det ringte fra kirken skulle ilden slukkes fra ildstedene om kvelden og tennes igjen om morgenen. Det var også lagt rettslig makt til kirken, den kunne dømme i saker som angikk kirkens lære. Kirken hadde også stor økonomisk makt, den eide 40 prosent av alt jordegods, og den hadde rett til egen kirkeskatt, en tiendedel av av produseringen innenfor jordbruk og fiske. 

Noen sider ved det norske samfunnet kan minne om føydalisme, menn i hirden avla troskap til kongen og fikk tildelt jordgods fra ham mot å gjøre sivil og militær kongetjeneste. Dermed lignet de på de europeiske kronvasallene. Det var derimot ingen undervasaller i det norske systemet og dermed blir det ingen føydal pyramide. Det var også stor forskjell på godseierne og bøndene som var en del av den europeiske føydalismen og norske stormenn og bønder. 

Det var flere forhold som førte til bydannelse, handel var en viktig faktor. Kongemakt og kirke var minst like viktig som handelen for bydannelse. For Trondheim var bygging av Nidarosdomen viktig for byens vekst. 

Auggie Wrens -ei juleforteljing

Historia byrjar med at Paul skulle skrive ei juleforteljing for The New York Times. Han sa halvvegs «ubevisst» ja til denne jobben. Han synest at juleforteljingar berre var tåredryppande, sentimentale historiar. Det var ønskedraumar og eventyr for vaksne. Men likevel ville han gjennomføre oppgåva han hadde fått tildelt. 

I jula skal man gjere gode gjerningar og glede andre. Denne forteljinga handlar om ein mann som for ein gongs skuld hadde lyst til å gjere nett dette. Han sat åleine i huset sitt ein julemorgon med ei lommebok som tilhøyrde ein ung gut som stal frå butikken han jobba i. Sidan det er jul ville han gjere ei god gjerning og dermed ringte han ikkje til politiet. Han syntes synd på den unge guten, og i julestria ville han ikkje få guten arrestert. Jula handlar om å gjere gode gjerningar for folk og å vere snill og god og hjelpe andre, det er det som gjer denne til ein juleforteljing. 

Auggi Wren gjorde ei god gjerning, men han midt oppi det heile gjorde han også noko ulovleg. Når han skulle levere tilbake lommeboka til Robert Goodwin, ungguten som stal pocketbøker i butikken, traff han berre den blinde bestemora hans i huset som han drog til. Etter at ho hadde opna døra og skjønte at det ikkje var barnebarnet sitt, spelte dei fortsatt begge som om han var. Han gjorde dette for å glede ho, og for å gjere ho glad. Etter ein drink og ein betre middag gikk han på toalettet, der såg han enda meir tjuvgods frå barnebarnet hennar. Freistinga ble for stor og han rappa ei av eskene som stod der. Dette er noko han angrar på, og han får det ikkje ut av hovudet. Eg synes ikkje namnet hans ber skam av den grunn, Paul har eit godt hjarte. 

Paul har ein hobby. Hobbyen hans er å kvar dag ta bilete av det same motivet og sjå korleis det endrar seg over tid. Utifrå bileta kan han historiar til folk som kvar dag går forbi, på veg til jobben og kvardagsslitet. Han kan sjå dei same personane til kavar dag og han lager eit album, eit bilete for kvar dag, eit album for kvart år. Han tematiserer tida ved å organisere og analysere ho. 

Denne forteljinga startar han med Paul som blir bedt om å skrive ei juleforteljing til ei avis. Men han manglar inspirasjon, han manglar ei forteljing. Han møter ein venn og tyngar også han med sine problem, men vennen hans veit råd. Han gir han den forteljinga han treng for å utføre jobben. Så midt oppi den eine historia kjem ei til, nemleg juleforteljinga til Paul. 

"Å rette baker for smed"

link til animasjonsfilmen "Smeden og bakeren"
http://goanimate.com/go/movie/0TJcGYc-aiq8/1

"Den store reisen" - Familien Alsos

«Selv om vi levde i en annen kultur så er vi fortsatt representanter for vår egen.» Dette sa en av guttene som var på besøk i Indonesia.

Det var en kveld hele familie ble oppfordret til å kle seg slik som de innfødte gjorde, det ville si å nesten ikke ha klær på seg i det hele tatt. Det innebar at de måtte gå nakne på overkroppen, dette gjaldt både for gutter, jenter, menn og kvinner. Det var ingen som kledde seg slik de ble bedt om, bortsett fra faren Stein. De innfødte så på dette som en fornærmelse siden de ikke respekterte deres kultur og skikker. Bortsett fra at de ikke ville kle seg som mentawaiene var familien veldig åpen for å lære seg om deres kultur, de spiste det meste av maten de serverte, og hjelpte gladelig til med gjøremålene.

Det var deler av Mentawaienes kultur familien Alsos ikke var særlig begeistret over, og grensen for hvor mye de ville prøve ble nok satt når de skulle kle seg som dem. Den kulturen de har nede i Indonesia er så langt fra vår at det er ekstremt vanskelig å tilpasse seg de forholdene som de lever i.


Mentawaier og nordmenn har helt forskjellige oppfatninger når det kommer til å kle seg og dekke seg til. Vi mener det er høyst nødvendig med klær, både pga klimaet, men også for å ikke vise hele kroppen vår. Mentawaier synest dette er unødvendig og de vil ikke ha mer klær på fordi at da svetter de mer, men også fordi det er en tradisjon og en kultur. Deres tradisjoner er helt uakseptable her i landet, fordi det er straffbart å blotte seg. Vi har my å lære om andre kulturer, men det finnes en grense hos alle for hvor langt vi vil gå.

Bildet er hentet fra: http://search.tvnz.co.nz/photogallery/images/gallery/entertainment/ticket_mentawai6_p2.jpg

Taksonomi

I norsktimen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi svarte på spørsmål fra tre ulike nivå innen dette. Vi skulle velge to ulike spørsmål fra de spørsmålene som vi hadde laget timen før. På nivå en må vi kunne huske enkle fakta og gjengi de. På nivå to må vi kunne både forklare, sammenligne og analysere. På det tredje nivået skal vi kunne å evaluere, vurdere og vi må kunne bruke en regel. Ved å svare på spørsmålene til historien «Niels Klims reise til den underjordiske verden» fant vi kulturkonteksten til historien. 

Ved å svare på disse spørsmålene blir vi nødt til å se på teksten og historien på en helt annen måte. Vi blir nødt til å analysere og se sammenhenger, slik vi kanskje vanligvis ikke gjør når vi bare leser en tekst.

Grunnlag for makt og rikdom i Norges forhistorie

Store jernsressurser og kunnskap om utvinning av jern ga Norge makt til å lage våpen og redskaper, og dermed forsvare seg og angripe andre nasjoner. Nordiske krigere var også i treneing med hos romerske krigere, og dermed tok de med seg kunnskap om krigføring og organisering, og norden tok i bruk nye våpen.

Maleri i barokken

Bilde "Tjenestepike heller melk" er malet av Johannes Vermeer. Malerier i barokken er ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men det finnes også bilder med mer dempende og innadvente uttrykk som dette bilde er et eksempel på.

Gresk nyvinning innen kunst og kultur

Det finnes mange greske nyvinninger, her er noen eksempel:

Det greske alfabetet (20 tegn)

Tro på fornuften

Demokratiet, dette var spesielt for Athen

Filosofi – De første filosofene var greske

Etikk (Sokrates)

Allmenn verneplikt, dette for Sparta

Biblioteket Alexandria i Egypt

Grekeren Demokrit – han hadde en teori om små partikler (atomer)

Hippokrates – grunnla legevitenskapen

Aristoteles – grunnla biologien

Teaterkunst

Idrettsleker – de var de første som arrangerte slike leker (OL)

Malekunst og billedhoggerkunst

Jeg synest at biblioteket i Alexandria hadde en betydning for grekerene  i år 200 F.Kr, men det har også hatt mye å si for den videre utviklingen av deres språk. Derfor har jeg valgt å se  nærmere på dette biblioteket:

Gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Biblioteket i Alexandria er et godt eksempel på dette, ikke bare hadde det høy status, men det viste seg at det var viktig for den videre utviklingen. Byggningen skal også ha vært størst i verden på sin tid(ca 200 f.kr.).Det var kong Ptolemaios 1 (døde i 283 f.kr.) som grunnla dette biblioteket, målet hans med dette bibliotetket var å samle, systematisere og katalogisere hele den greske litteraturen og å gjøre Alexandria til et læresenter. Bibliotektet inneholdt ca en halv million bokruller. Vitenskapsmenn og diktere kunne utfolde seg på statens regning, det var også her den hellenistiske kulturen utviklet seg og nådde nye høyder.

Altså var biblioteket i Alexandria viktig for utviklingen av hellenismen og den greske kulturen, dermed har biblioteket en betydning også i dag. 

William Shakespeare - Hamlet

„Å være eller ikke være“ - Hamlet sikter nok til det spørsmålet om han vil fortsette å leve, eller om han vil ta livet sitt.

Hamlet er fristet til å ta sitt eget liv fordi han ikke lengere kan tåle all sorgen og alle bekymringene han har. Han orker ikke lengere å leve det tunge livet han har, han orker ikke lengere hånlige, stolte personer. Han er rett pg slett så lei av alt at ønsker å befri seg fra livet han lever.

Hamlet velger å ikke ta sitt eget liv fordi han er redd for hva som venter ham etter døden. Han tenker at om han går fra en sorg til en annen, hva er da vitsen. Han vil heller leve med de sorgene han allerede har, enn å gå til de nye og ukjente. 

Refleksjon og ettertanke mener Hamlet er dårlige egenskaper. Dette er fordi han tro det gjør oss feige, han mener også at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke.

Jeg tror Hamlet er en meget klok mann. Han tenker før han handler, og han tenker på konsekvensene av det han har tenkt å gjøre, før han utfører de. Han er også usikker på livet og hva han skal gjøre med det, og om han faktisk skal fortsette å lleve med det.

Arkitektur

Grekerne ville utvikle kunst og arkitektur. Hver bystat satte sin ære i å ha vakre kunstverk og så fine bygninger som mulig. Athen brukte store deler av skatteinntektene de fikk til å bygge for eksempel tempelanlegget Akropolis. De bruker kapiteler som i arkitekturen betegner søylehode, kapiteler finnes i nesten all arkitektur.