Verbalteksten forankrer bildet/bildet forankrer

Mange sugerør

Eller en piasavakost

Norsk middelalder

1000-tallet: Norge ble samlet til et rike. 
1100-tallet: Dette var et ganske fredelig århundre.
1200-tallet: På begynnelsen av detter århundre tok borgerkrigene slutt, dette medførte det norske middelalderrikets storhetstid. 
1300-tallet: utviklingen tok en ny vending, svartedauden slo til også i Norge. Norge var et sterkt og selvstendig rike ved inngangen av dette århundre, ved utgangen var Norge det svakeste medlemmet av en union som bestod av Danmark, Sverige og Norge. 


Den viktigste årsaken til alle borgerkrigene som brøt ut på 1100 – tallet, var striden om hvem som skulle bli den neste kongen etter Sigurd Jorsalfare. Det var ikke en sammenhengende krig gjennom hundre år, men krig og fred som avløste hverandre.

Sommeren 1163 skjede den første kroningen i Norge og i Norden. Hendelsen foregikk i kristkirken i Bergen, hvor alle slags storfolk var tilstede. Magnus, som ennå var et barn, ble leid frem for høyalteret, fikk et innviet sverd i den ene hånden og an gullstav i den andre. Erkebiskopen velsignet han og ga ham rett til Guds rett til kongedømmet i Norge. 

På 1200-tallet gikk det norske riket inn i ei «storhetstid». Kontrasten til tiden før før og etter 1200-tallet var stor. Tidligere hadde borgerkrigene splittet samfunnet og svekket riket. Etterpå startet en nedgangsperiode, og riket mistet selvstendigheten i en union. Men på 1200-tallet sto Norge som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtiden, mange så tilbake på denne tiden med beundring. 

Bøndene var forutsettingen for en sterk stat fordi de bidro til militærmakt, de utgjorde stammen i leidangsflåten, og det sto respekt av den norske flåtemakten. Bøndene skapte også økonomisk grunnlag for storhetstiden på 1200-tallet. Bønder var en ressurs for samfunnet ved at de betalte skatter og avgifter , dette medførte også at de bygde opp sin egen og rikets stilling. 

Mange av de monumentale bygningene på 1200-tallet var meget praktfulle og imponerende. Den mest praktfulle av dem alle Trondheim domkirke eller Nidarosdomen. Dette viser kirkens enestående stilling i middelaldersamfunnet. Den ble reist over Olav den helliges grav, og Nidarosdomen kastet glans over kirken, kongedømmet og staten.  

Kirken har en maktposisjon ved at den former menneskets hverdag. Den hadde makt over sinnene gjennom hva den forkynte, og troen styrer menneskets liv. Kirken hadde makt over dagliglivet, det var bønnetider. Byloven kunne derfor bestemme at når det ringte fra kirken skulle ilden slukkes fra ildstedene om kvelden og tennes igjen om morgenen. Det var også lagt rettslig makt til kirken, den kunne dømme i saker som angikk kirkens lære. Kirken hadde også stor økonomisk makt, den eide 40 prosent av alt jordegods, og den hadde rett til egen kirkeskatt, en tiendedel av av produseringen innenfor jordbruk og fiske. 

Noen sider ved det norske samfunnet kan minne om føydalisme, menn i hirden avla troskap til kongen og fikk tildelt jordgods fra ham mot å gjøre sivil og militær kongetjeneste. Dermed lignet de på de europeiske kronvasallene. Det var derimot ingen undervasaller i det norske systemet og dermed blir det ingen føydal pyramide. Det var også stor forskjell på godseierne og bøndene som var en del av den europeiske føydalismen og norske stormenn og bønder. 

Det var flere forhold som førte til bydannelse, handel var en viktig faktor. Kongemakt og kirke var minst like viktig som handelen for bydannelse. For Trondheim var bygging av Nidarosdomen viktig for byens vekst. 

Auggie Wrens -ei juleforteljing

Historia byrjar med at Paul skulle skrive ei juleforteljing for The New York Times. Han sa halvvegs «ubevisst» ja til denne jobben. Han synest at juleforteljingar berre var tåredryppande, sentimentale historiar. Det var ønskedraumar og eventyr for vaksne. Men likevel ville han gjennomføre oppgåva han hadde fått tildelt. 

I jula skal man gjere gode gjerningar og glede andre. Denne forteljinga handlar om ein mann som for ein gongs skuld hadde lyst til å gjere nett dette. Han sat åleine i huset sitt ein julemorgon med ei lommebok som tilhøyrde ein ung gut som stal frå butikken han jobba i. Sidan det er jul ville han gjere ei god gjerning og dermed ringte han ikkje til politiet. Han syntes synd på den unge guten, og i julestria ville han ikkje få guten arrestert. Jula handlar om å gjere gode gjerningar for folk og å vere snill og god og hjelpe andre, det er det som gjer denne til ein juleforteljing. 

Auggi Wren gjorde ei god gjerning, men han midt oppi det heile gjorde han også noko ulovleg. Når han skulle levere tilbake lommeboka til Robert Goodwin, ungguten som stal pocketbøker i butikken, traff han berre den blinde bestemora hans i huset som han drog til. Etter at ho hadde opna døra og skjønte at det ikkje var barnebarnet sitt, spelte dei fortsatt begge som om han var. Han gjorde dette for å glede ho, og for å gjere ho glad. Etter ein drink og ein betre middag gikk han på toalettet, der såg han enda meir tjuvgods frå barnebarnet hennar. Freistinga ble for stor og han rappa ei av eskene som stod der. Dette er noko han angrar på, og han får det ikkje ut av hovudet. Eg synes ikkje namnet hans ber skam av den grunn, Paul har eit godt hjarte. 

Paul har ein hobby. Hobbyen hans er å kvar dag ta bilete av det same motivet og sjå korleis det endrar seg over tid. Utifrå bileta kan han historiar til folk som kvar dag går forbi, på veg til jobben og kvardagsslitet. Han kan sjå dei same personane til kavar dag og han lager eit album, eit bilete for kvar dag, eit album for kvart år. Han tematiserer tida ved å organisere og analysere ho. 

Denne forteljinga startar han med Paul som blir bedt om å skrive ei juleforteljing til ei avis. Men han manglar inspirasjon, han manglar ei forteljing. Han møter ein venn og tyngar også han med sine problem, men vennen hans veit råd. Han gir han den forteljinga han treng for å utføre jobben. Så midt oppi den eine historia kjem ei til, nemleg juleforteljinga til Paul. 

"Å rette baker for smed"

link til animasjonsfilmen "Smeden og bakeren"
http://goanimate.com/go/movie/0TJcGYc-aiq8/1

"Den store reisen" - Familien Alsos

«Selv om vi levde i en annen kultur så er vi fortsatt representanter for vår egen.» Dette sa en av guttene som var på besøk i Indonesia.

Det var en kveld hele familie ble oppfordret til å kle seg slik som de innfødte gjorde, det ville si å nesten ikke ha klær på seg i det hele tatt. Det innebar at de måtte gå nakne på overkroppen, dette gjaldt både for gutter, jenter, menn og kvinner. Det var ingen som kledde seg slik de ble bedt om, bortsett fra faren Stein. De innfødte så på dette som en fornærmelse siden de ikke respekterte deres kultur og skikker. Bortsett fra at de ikke ville kle seg som mentawaiene var familien veldig åpen for å lære seg om deres kultur, de spiste det meste av maten de serverte, og hjelpte gladelig til med gjøremålene.

Det var deler av Mentawaienes kultur familien Alsos ikke var særlig begeistret over, og grensen for hvor mye de ville prøve ble nok satt når de skulle kle seg som dem. Den kulturen de har nede i Indonesia er så langt fra vår at det er ekstremt vanskelig å tilpasse seg de forholdene som de lever i.


Mentawaier og nordmenn har helt forskjellige oppfatninger når det kommer til å kle seg og dekke seg til. Vi mener det er høyst nødvendig med klær, både pga klimaet, men også for å ikke vise hele kroppen vår. Mentawaier synest dette er unødvendig og de vil ikke ha mer klær på fordi at da svetter de mer, men også fordi det er en tradisjon og en kultur. Deres tradisjoner er helt uakseptable her i landet, fordi det er straffbart å blotte seg. Vi har my å lære om andre kulturer, men det finnes en grense hos alle for hvor langt vi vil gå.

Bildet er hentet fra: http://search.tvnz.co.nz/photogallery/images/gallery/entertainment/ticket_mentawai6_p2.jpg

Taksonomi

I norsktimen på mandag skulle vi lære om taksonomi. Vi svarte på spørsmål fra tre ulike nivå innen dette. Vi skulle velge to ulike spørsmål fra de spørsmålene som vi hadde laget timen før. På nivå en må vi kunne huske enkle fakta og gjengi de. På nivå to må vi kunne både forklare, sammenligne og analysere. På det tredje nivået skal vi kunne å evaluere, vurdere og vi må kunne bruke en regel. Ved å svare på spørsmålene til historien «Niels Klims reise til den underjordiske verden» fant vi kulturkonteksten til historien. 

Ved å svare på disse spørsmålene blir vi nødt til å se på teksten og historien på en helt annen måte. Vi blir nødt til å analysere og se sammenhenger, slik vi kanskje vanligvis ikke gjør når vi bare leser en tekst.